Fru Tuppelure


Jeg er ganske umulig. Når jeg først skal ha en blogg som heter «Fru Perez Personlig» så kan jeg altså ikke ligge våken halve natta og ha dårlig samvittighet fordi jeg har skrevet ett eller annet personlig dagen før. I natt var det det med «ung og urban» osv i forrige innlegg som holdt meg våken. Plutselig ble jeg redd noen på gamlejobben eller noen på nyjobben skulle føle seg støtt og krenket og alt mulig tull, og jeg vet jo selv at det er helt idiotisk å tenke sånn, for ingen av de som leser dette tror vel at jeg mener noe vondt med det jeg skriver! Og dagen før var det det at jeg ikke hadde vært ordentlig på Extrema, og i tillegg hadde vært litt kritisk, som holdt på å ta knekken på samvittigheten min. Enten må jeg slutte å skrive hva jeg tenker, eller så må jeg begynne å stå for det som detter utav meg og slutte med den forbannede samvittigheten (og prestasjonsangsten). Amen. (mulig dette går over når jeg begynner å spise «ordentlig» igjen.. her om dagen grein jeg av sangen om Fru Johnsen og Tilsynet for høy moral på P1…)

Jeg overlede dagen til tross for tulletanker. Startet dagen med frokost på terrassen sammen med konemor og Pelle før jeg susa til Drammen i min lille Toyota mens Joe Dassin sang «Champs Elysees» på full guff, fjorden lå blank og fin langs Svelvikveien, små båter tøffet utover, morgendisen holdt på å lette og det var faktisk en helt perfekt start på dagen. Det å kunne se utover sjøen gir meg ro i sjela, det er en utrolig god følelse! Jeg kan aldri mer bo langt unna havet. Helt utenkelig.

Jeg får si som Marie Fredriksson:

«Jag vill ha ett hus vid havet,
där jag kan se på alla båterna som lägger till
Jag vill ha ett hus vid havet, där jag kan höra alla måsarna
och göra som jag vill
Och varje morgon, innan solen värmt mitt tak
Ska jag ligga där och lyssna efter vågorna
Jag vill ha ett hus vid havet, där jag kan höra alla måsarna
och göra som jag vill»

Lunch på Union Brygge i dag, DET var en positiv overraskelse! Jeg visste ikke at sånne vakre perler fantes gjemt i Drammen? Og så flott en BRO! Jeg har en liten hangup på broer… de fasinerer meg, gir meg lyst til å både løpe og sykle om kapp over, og til å hoppe over kanten i strikk. (Galskap, I know. Hun var ikke som andre barn.) Snart trekker jeg tilbake alt jeg har sagt om byen.. snakk om å bli omvendt..

Deilig STORT rekesmørbrød på Ypsilon ved elva, jeg greide ikke la være å spise litt av brødet engang, SÅ digg var det. (så nå skal jeg straffes med null karbo resten av dagen kan dere tro..) Det var så hyggelig der i sola at jeg var to nanosekunder fra å spise en STOR italiensk iskrem også, men greide å styre meg. (Jeg hadde så lyst på is at jeg prøvde å overtale sjefen til å overtale meg til å bare ta en liiiiten kule..uten hell, hun ville ikke la seg lure til å lure meg.) Dere kan jo gjette hvor jeg skal tilbake når disse naziukene med max 15 K pr dag er over! ParadIs! Og jeg skal ha en kembokule med bringebæris! Eller jordbær. Eller krokan. Eller sjokolade (selv om jeg ikke liker det, men det så så godt ut) Eller skogsbær. Eller…. meget mulig at jeg må ta meg en liten ostebit før konemor kommer hjem fra jobb, ellers ryker jeg på flere karbohydrater i dag ser jeg. Jeg VET hva som ligger i fryseren!

Det positive med at jeg har vært ganske standhaftig på disse K`ene, er at jeg faktisk har gått ned fem kilo på tre uker! Klapp for meg! Det skal feires med en Nesbru Kebab, uten mais og pita til middag. Deilig og helt lov faktisk, og perfekt på en litt lat tirsdags ettermiddag.

Ha en strålende kveld, uten dårlig samvittighet og matregimer! 😉

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s