Fru Gråtekone


Husmordag nr 24.

Jeg er HELT umulig. Rett og slett nesten litt barnslig. Jeg skulle gjerne sagt at det er pga lavkarbokuren (2 kg minus forresten!), eller at det er fordi jeg er husmor og litt «utenfor» om dagen, og at jeg er litt down på en måte, men det kan jeg ikke si, for det er jug. Jeg er spretten som en sprettball fordi kroppen min er opptatt med å forbrenne fettet mitt istedet for alt sukkeret som den vanligvis får i seg, og jeg holder ut at jeg er «utenfor» noen dager til. Og ikke er jeg særlig down heller.

Greia er at jeg rett og slett bare ER sånn. Jeg ER ei gråtekone! Herved offisielt utlevert. Ikke det at det kom som noen bombe på noen som kjenner meg. Det jeg synes er interessant med fenomenet, er HVA som får meg til å gråte. Jeg stortuter selvsagt ikke, men tårene spretter ut og jeg lager et sånt lite inneklemt ul… det høres sikkert helt koko ut, men jeg greier ikke holde det tilbake! Det hender jeg kamuflerer det med et host og en latter, men når jeg er hjemme får det fritt utløp. Det er nesten ikke en kveld uten at jeg sitter og uler for ett eller annet.

Ikke er det noe mønster i det heller! De «vanligste» tingene folk gråter litt for, er jo kjærlighet, fødsler, dødsfall, dyr som har det vondt og bryllup. Men jeg kan sitte og tute over en fin bil, en pen dame, en snill mann, en kirkegård, et fantastisk hus, en søt hund eller hvasomhelst som rører meg på en eller annen måte. Og det er ikke bare det at selve kirkegården rører meg, jeg lager historier rundt gravstøttene, noe som får meg til å gråte enda mer!
JEG synes ikke noe av dette har sammenheng, men mulig min nyutdannende psykologsvigerinne kan gi meg noen svar i løpet av sommeren. (- smart tenkt fru Perez!) Det hadde vært interessant å vite hvorfor så mye uvesentlig får meg til å felle tårer?

Jeg griner jo ENDA når jeg ser klipp fra bryllupet til Mette-Marit og Krompen. (og da kan dere vel tenke dere hvordan selve dagen var..) Neste lørdag er det jo på`n i gjen forresten, da gifter jo prinsesse Victoria seg, noe jeg selvsagt MÅ få med meg. Jeg husker bryllupet til prinsesse Diana. Jeg var ni år da, og HELT trollbundet av prinsessa og kjolen og det hele, hjemme i stua til mormor og besten på Sunndalsøra. Jeg hermet selvsagt etter den berømmelige Dianasveisen noen år senere. Jeg husker venninnen min Anne Lise, så på meg da jeg kom fra frisøren og sa kort: «Jeg synes du lignet mer på Diana FØR du klippet deg!» Takk for den. Den glemmer jeg aldri.

Grunnen til at tuta mi startet i dag, var at jeg så på noe så vanlig som BILDER på Facebook. Og der var «lillegutt» som jeg var praktikant for på 90-tallet igjen. Voksen og kjekk og sammen med kjærsten. Dere skjønner at man må felle en tåre da? Hvordan kunne tiden gå så fort? (og der, i et lite lyst øyeblikk, slår det meg at jeg faktisk griner for TIDEN…. det ER jo faktisk til å grine av. Hvorfor griner jeg av DET?! Alle vet jo at den går? Og jeg er ikke 40 engang!)

På mandag dro jeg til Bærum Sykehus og hilset på lille Julia, og der begynte jeg å gråte med en gang jeg parkerte bilen (fordi jeg ikke greide å tenke på alle sjebnene som finnes på et sykehus). Da jeg fikk se den lille prinsessen, gråt jeg en skvett til. Og da en gammel mann som var så gammel at det virket som han kom rett ut av en eldgammel, søvete bok, begynte å spille på klaveret som sto der, da hadde både den nybakte mor og jeg tutekonsert.. Jeg gråt ikke bare av de vakre tonene, jeg gråt fordi jeg tenkte på hva HAN satt og tenkte på da han spilte. Om han tenkte på sin fordums store kjærlighet, om han hadde vært konsertpianist i sin ungdom, om han hadde spilt på store vakre herregårder der kvinnene gikk rundt i flotte kjoler, røkte sigaretter med munnstykker i ibenholt, skålte i brede champagneglass og diskuterte ting som vi ikke husker i vår tid.

Jeg ser jo at jeg burde levd i en annen tid. Jeg skulle vært forfatter på den tiden. Eller har jeg vært det? Og har jeg levd før? Jeg har skrevet det før og jeg gjør det igjen; jeg har en vintage sjel. Jeg MÅ ha det. Ikke rart jeg griner når folk rundt meg blir voksne, jeg har jo levd lenge før de ble født. Og hvis jeg i tillegg er gammel på innsiden? Eller har jeg bare en fabelaktig velutviklet fantasi, noe som gjør at jeg ikke bare ser en TING, jeg lager hele historien rundt?

Skal jeg kanskje begynne å tro på reinkarnasjon også nå? Det var jo bare det som manglet. Skal jeg lese Baghadavita som jeg fikk av en nonne som stoppet meg på gaten fordi jeg så så spesiell ut? Kanskje hun virkelig mente det? Kanskje hun så karmaen min? Dette er skummelt. Jeg tenker mer på dette en annen dag.

Ha en tårefri men følelsesfull torsdag! 🙂

Blogglisten

6 kommentarer om “Fru Gråtekone

  1. Kjære Fru Perez!
    Jeg tror absolutt at du har vært en forfatter i et tidligere liv.
    Jeg ble tilhenger av bloggen din for en liten uke siden, og jeg må bare si at jeg er en fan. Leser det du skriver med stor iver og følger med på din vei gjennom livet og venter i spenning på de velskrevne ordene du deler med oss.
    Synes det er flott at du både ler og gråter, er sint og glad. Dette er jo inspirasjonen din!

    Liker

  2. Jeg som hater at folk sipper og griner har blitt slik selv…. sukk…. tror det er alderen jeg. Alt mulig mellom himmel og jord rører meg på de mest upassende tidspkt. Men hva gjør vi da? Trøster meg med at det tydeligvis er flere som meg der ute:)

    Klem
    C

    Liker

  3. Du er noe for deg selv du, Annepanne 🙂 Love it! Og Anne Lise da, syns jeg ser henne, rappkjefta allerede som 9åring hahhaah! Lite ante hun at den skulle stikke så dypt =D Klemklem

    Liker

  4. Velkommen i klubben! Jeg er også sånn. I perioder griner jeg av det meste – for «ingenting»… Men – det er en del av meg, og jeg er en del av livet… Enjoy!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s