Fru Spaltelørdag


Dagen til ære, jeg klipper og limer min spalte nummer to i lokalavisen hjemme i Bartebygda:

«Det er ikke lett å være lur..

Det å bli voksen, få hus, bil og ansvar er ikke enkelt. Det burde finnes en håndbok for det! Et sted der man kunne lese seg til alt som kommer til å komme av uforutsette kostnader for eksempel, sånn at man får forberedt seg litt?

Ta bare det med å ha bil. Jeg kjøper bil, jeg kjører bil, jeg fyller bensin og skifter til sommer- og vinterdekk. Og så fyller jeg på litt spylevæske av og til. Og vasker den. Oljeskift er det verkstedet som tar seg av og som den pliktoppfyllende frue jeg er, så følger jeg godt med på kilometerstanden. Det går for så vidt et år mellom hver gang den skiftes fordi jeg egentlig ikke bruker bilen så mye, men bil MÅ man jo ha!

Det som plager meg er alt jeg ikke vet, men som jeg vet at jeg bør vite! Som at man må bytte registerreim ved et visst antall ett eller annet (omdreininger eller kilometer?) og at bilen kan bli ødelagt om reima ryker, at man må ha bilen på service, at man må huske å sjekke vann og ditt og datt. Jeg er imponert nok over meg selv fordi jeg vet at det er noe som heter registerreim, jeg!

Jeg kjører rundt og er strålende fornøyd så lenge bilen går, overhører eventuelle rare lyder og skrur opp musikken litt i stedet, nekter å tenke på at den sikkert snart burde vært på en sjekk. Fordi all fornuft tilsier at den skulle vært det. Og her kommer ”voksenansvaret” inn. Hvis jeg ikke hadde hatt den lille fornuften, hvem hadde tatt ansvar for meg da? Kan ikke bilen begynne å pipe for eksempel? Det er tross alt en 2000-modell, hallo! Eller bare nekte og starte? Eller burde ikke noen ringe meg og si at NÅ er det på tide med en sjekk! Er det virkelig meningen at jeg skal tenke på alt selv? Og hvordan skal jeg vite at jeg må tenke på dette når jeg ikke vet hva jeg skal tenke på?

Jeg utsetter og utsetter, fordi jeg ikke har lyst til å bruke penger på bilen min når det tilsynelatende ikke er noe som er alvorlig galt. Det er ingen som går til lege FØR man blir syk, er det vel? Bare sånn ”i alle tilfelle”? Nei da er det bedre å vente til det smeller skikkelig i ett eller annet drev eller bak-aksling eller noe annet med fancy navn, og bilen må på operasjonsbordet. Så kan man vente på regninga og være stolt over at man er SÅ forutseende og smart at man har kasko og forsikring og forsikring på forsikringa og SÅ flaks at man ikke hadde den på service, da! Tenk på alle tusenlappene som ble spart!

Jeg har kjørt rundt med steinsprutskader på frontruta av bilen lenge nå. Sikkert et år. Og jeg vet at ruta kan sprekke og at jeg må betale for ny om så skjer. Likevel er dørstokkmila for å ringe og bestille time, så lang som et dårlig potetår. Her om dagen tok jeg til fornuften og ringte, så klokken åtte i dag tidlig troppet jeg opp i Asker sentrum, beredt på både venting og betaling. Det reklameres jo med at steinsprutskader repareres gratis, men bak dette ordet ”gratis” er det en stjerne (*) og DA blir man jo skeptisk med en gang. Alle vet at ikke noe er gratis. Og hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det. Likevel så KAN det jo hende? Det ER jo verdt et forsøk?

Jeg kjørte inn i verkstedshallen med min lille bil, parkerte på anvist plass og overøste arbeidskaren med spørsmål. Hvordan kan dette være gratis? Hva tjener dere penger på da? Hvordan reparerer dere ruta? Hva bruker dere? Man skulle faktisk tro at jeg var min egen bestemor som aldri har vært i en verkstedshall før. Når ble jeg så kritisk? Er dette opptakten til hvordan jeg kommer til å bli når jeg virkelig kommer i bestemorsalderen?

Jeg ble vist inn på et kontor der jeg skulle skrive skademelding, etter å ha fått forklart at jeg ikke skulle ut med en krone og at det var forsikringsselskapet som skulle betale. Da føltes det med ett helt greit. Forsikringsselskapet ja! Men det var jo bra, da VAR det jo gratis da! For en glede!

Jeg forberedte meg på utfylling av en haug med papir, og følte meg nesten snytt da jeg bare skulle skrive under på et allerede utfylt skjema. ”Var det alt?” spurte jeg. Og fikk bekreftet at det var det. ”Dette er så effektivt at jeg nesten blir skeptisk!” sa jeg – og hørte en gang til at jeg hørtes ut som en liten bestemor. Da svarte mannen at DET hadde han hørt mange ganger før, noe som fikk frem smilet mitt og jeg humret litt fornøyd for meg selv, både fordi jeg ikke var helt alene om å være kritisk og fordi jeg slapp å åpne lommeboka. Og så helt kostnadsfritt, tenkte jeg der jeg sto og trykket på kaffemaskinen. Dette kaller jeg god service!

”Dessuten så er det jo du som betaler uansett hvordan du vender på det, du betaler jo forsikring på bilen hver måned.”

SÅ mye for gratisarbeid! Det var det jeg visste, at det var for godt til å være sant.

Jeg rakk ikke å drikke opp kaffen min engang, før bilen var klar. Godt det er helg.»

***

Ha en STRÅLENDE eurovisionaften! 🙂

Blogglisten

En kommentar om “Fru Spaltelørdag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s