Fru Prestasjonsangst


Husmordag nr 3.

I natt har jeg ikke sovet stort. Og når jeg endelig sovnet, drømte jeg så mye rart og våknet av at jeg skravlet i søvne. Høyt! Tydeligvis mye aktivitet i hodet mitt om dagen, det er lenge siden jeg kan huske og ha drømt, og det er i allefall lenge siden jeg har pratet så mye som jeg gjør nå. Våknet av at jeg ropte «Nei nå går det for langt!», ble selvsagt litt flau (for det blir man jo når man våkner av sine egne utrop) og ble lettet da jeg så at konemor ikke hadde våknet. (det hjalp med mørkere gardiner, nå sover hun som en stein.)

Grunnen til at jeg ikke fikk sove i natt, er den fantastiske prestasjonsangsten min. Det er rett og slett HELT utrolig. Hver gang jeg skal prestere noe utenom det hverdagslige, blir jeg helt koko i hodet og magen. Millioner sommerfugler på en gang, og de er ikke snille med hverandre kan man si. Da jeg i min ungdom drev med friidrett, var jeg så anspent før konkurranser at jeg nesten kastet opp på vei til stevner. Jeg får enda kalde hender og vondt i magen når vi kjører forbi steder der jeg har vært på ett eller annet friidrettsstevne. Jeg var jo ganske flink, så jeg skjønner ikke hva jeg hadde angst for. Ikke var jeg spesielt redd for å IKKE være best heller. I allefall ikke for min egen del..

Prestasjonsangsten denne gangen, bunner i at jeg har levert min første spalte til avisen jeg tidligere har nevnt. Jeg tør ikke si noe mer om det, i tilfelle de forkaster det jeg skrev, men lover å komme med ville jubelrop om det kommer gjennom redaktørnåløyet! Men at noe så enkelt skal gi slik en prestasjonsangst, var jeg ikke forberedt på. Det er jo noe jeg gjør hver dag! Skriver! Og gudene vet hvor mange som leser dette, men der er i allefall mer enn èn person. Det er nok det at noen skal godkjenne det jeg har skrevet før det blir publisert. Det er jo ikke sikkert denne bloggen hadde eksistert heller, om noen skulle godkjent det først.

Vel, det går vel stort sett bra! Og gjør det ikke det, så går det bra likevel.

Apropos bra så ble jeg i dag anbefalt til et headhunterfirma som faktisk har ringt meg og i morgen skal jeg på intervju til en ganske interessant stilling! Dette går jo muligens kjappere enn jeg var forberedt på, men da får jeg bare forberede meg! Asap! Og dette viser igjen hvor viktig nettverk er. Jeg tror ikke jeg hadde kommet hit jeg er nå om det ikke hadde vært for årelang pleie og oppfølging av nettverk.

Nei, nå ble jeg så spretten at jeg tror jeg glemmer prestasjonsangsten for en stund og går tur med Pelle bort til Himmel-Blaa. Der skal jeg belønne meg selv med en liten ting! En ny lysestake eller et smykke eller en skål eller noe annet fint. Muligens blir det bare en kaffe og en bolle, men jeg er jo ikke storforlangende, så da er det greit.

Ha en strålende torsdag! 🙂

Blogglisten

En kommentar om “Fru Prestasjonsangst

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s