Fru Perez svært personlig


Du store min for en lat søndag! Hadde det ikke vært for at det ikke var så varmt ute, hadde aktivitetsnivået selvsagt vært et helt annet (*host*) men når det er litt overskyet og ikke all verdens varmegrader, var valget lett. Godstol!

Jeg startet dagen med deilig kaffe fra vår elskede Nespresso Citiz (takk igjen for den julegaven!), ristet brød med syltetøy og…. hold deg fast….. gudstjeneste med pastor Åge Åleskjær, direkte fra Oslo Kristne Senter på NRK P1. Det er slett ingen vane (eller uvane, ettersom hva man foretrekker) jeg har, men et sted langt inne i meg ligger det noe som trekkes mot denslags. Det har selvsagt sammenheng med oppvekst og interesser i ungdomstiden å gjøre, men jeg trodde ikke at jeg fortsatt var så tiltrukket av det religiøse at jeg frivillig hører på gudstjeneste på P1..

Da jeg var rundt 7-8 år var jeg på sommerleir på et leirsted som heter Solhøgda, beliggende vakkert til oppi en ås med utsikt utover Mørefjorden. Jeg tror faktisk jeg var der bortimot ti ganger på sommerleirer, påskeleirer og andre leirer, og jeg var like «nyfrelst» hver gang jeg kom derfra. Dagen startet alltid med frokost og etterfølgende samlingsstund med flaggheising, aktiviteter, samlingsstunder og mange nye venner. Alt i regi av Norges Misjonssamband om jeg ikke husker helt feil, og følgelig hadde alt en kristen undertone, med bønn og mye sang. Jeg kommer ikke fra et spesielt religiøst hjem, men jeg har besteforeldre som tror, og det var nok deres fortjeneste at jeg dro dit første gang. De andre gangene var høyst frivillig og etterlengtet.

Da jeg var fjortis fikk jeg trumfet gjennom at jeg ville på på Ten-In på Børsa i Trøndelag. Helt alene dro jeg (og var ikke det tøft gjort, så vet ikke jeg!)en hel uke med lovsang, bønnemøter, konsert med baptistpastor Jesse Jackson på Salem i Trondheim, og de store heltene WAKE UP, en gruppe med (dengang) verdens kjekkeste gutter som selvsagt sang seg rett inn i hjertene våre. Da jeg kom hjem derfra var jeg i allefall nyfrelst. Bare synd at alle vennene hjemme hadde oppdaget sine foreldres barskap i løpet av sommeren, og nyfrelst alene var jeg lett å overtale til å «glemme det litt» for i stedet å bli med på morroa.

Da jeg flyttet til Nordmøre for å gå på gymnaset, møtte jeg en gutt som stjal hjertet mitt. Han hadde ett viktig kriterie, og det var at jenta han skulle være sammen med måtte være kristen.. Lettpåvirkelig (og allerede nyfrelst opptil flere ganger) som jeg var, var jo ikke «veien tilbake» særlig vanskelig, og jeg ble aktiv deltager på Tirsdagsmøter og bønnegrupper i friminuttene (!) og jeg ble selvsagt (jeg får det jo ofte som jeg vil, gjør jeg ikke?) kjæresten hans. Det hele endte i at jeg faktisk var kristenruss.. Til alle som kjente meg sin store overraskelse, men hva gjør man ikke for kjærligheten når man er 19 år?

Når jeg tenker tilbake, var det selvsagt ikke bare forelskelsen som fikk meg til å ta de valgene jeg tok, jeg hadde jo egne meninger – selv om jeg dengang var VELDIG søkende. Det var i allefall lett å skylde på kjæresten sånn i ettertid, for det ble jo selvsagt slutt mellom oss da jeg flyttet til Oslo. Jeg fikk nye venner og nye interesser, og Bibelen ble satt i hylla. Men, siden den gang, og jeg har egentlig fornektet det mange ganger, har jeg likevel vært litt på søken etter noe. Det er noe med religion som drar meg veldig sterkt, selv om jeg absolutt ikke har levd, eller lever – et liv som skulle tilsi at jeg er en spesielt religiøs person.

Jeg elsker fellesskapet til de som tror, jeg elsker samhørigheten og ikke minst: jeg ELSKER musikken. Jeg tror ikke det er noen musikk (ikke engang techno!) som får meg så full av følelser som lovsang og gospel. Hver gang jeg hører slik musikk, får jeg lyst til å oppsøke Kristne Senteret, Filadelfia, Storsalen og alle andre steder der den musikken fyller hus og hjerte. Men jeg gjør det ikke. Det vil på en måte være å ta et standpunkt, og det er jeg ikke helt klar for kjenner jeg.

I mellomtiden spiller jeg Joyful Joyful så hele nabolaget hører det, og har min egen lille tanke om hva som eksisterer, har eksistert og muligens vil komme til å eksistere. Det som er i hjertet kan få lov til å være der litt til, jeg er ikke tøff nok til å ta et endelig valg i forhold til dette. Det forplikter.

Ha en GOD søndag! 🙂

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s