Fru Perleøredobb


Da jeg var 25 år, fikk jeg et par perleøredobber i bursdagsgave. Jeg hadde lenge ønsket meg ekte perler, og jeg tror faktisk at jeg har gått med dem siden den gang. Det er straks 13 år siden, og det fikk meg til å tenke på at jeg egentlig er litt opphengt i øredobber!

Jeg har selvsagt andre øredobber enn de jeg fikk da jeg var 25, men de er alle i en eller annen perleform? Store perler, små perler, hengeperler, perler med diamant, ekte perler, juggelperler og perler i farger. Jeg prøver støtt og stadig å ta på noen andre, jeg har jo tross alt også øredobber i alle mulige fasonger og farger som IKKE er perler, men jeg får det rett og slett ikke til.

Det er et par ganger jeg har greid å ta på noen andre, men det er hvis jeg har et smykke som hører til. Det vil da også si at jeg stort sett går med perlesmykke eller perleanheng. Perlearmbånd og perleringer hører også selvsagt med. Det må tross alt passe sammen må vite! Jeg får jo fnatt hvis jeg har på meg noe som ikke står i stil til NOE annet jeg har på meg, være seg smykker eller klær. Fargene må matche, stoffene må gjerne matche og smykkene, ja de må matche.

Har jeg ett bittelite oppheng på matching? De jeg omgir meg med til daglig, vil helt sikkert si seg enig. Jeg kan ikke gå ut døren med et belte som ikke enten matcher skoene eller håndveska. Det er litt utrendy har jeg forstått, at veska skal matche med noe annet, men jeg er da faktisk ikke så veldig trendy av meg synes jeg. Jeg går med det jeg har lyst til, bare det ikke er fra 80-tallet.

Men tilbake til øredobbene. Jeg tror faktisk det er en ting jeg ikke greier meg uten!Jeg kan nesten ikke gå ut med søpla uten å ta på øredobber. Langt mindre gå i butikken! Dette høres jo nesten litt psykotisk ut.. men det får så være. Jeg er naken uten øredobber. (og som Maria Montazami har jeg også et avhengighetsforhold til lipgloss, men det har jeg hatt siden ungdomsskolen så det kan man si har blitt en del av meg. Ehh.)Men jeg kan vel egentlig snart si at øredobbene er en del av meg også. Hvis jeg skulle vært en måned på en øde øy, hadde lipgloss og perleøredobber vært det jeg skulle hatt med meg som personlig eiendel.

Grunnen til at jeg i det hele tatt begynte å tenke på dette, var at jeg så en pen dame på tv i går. Hun var fantastisk på håret, fin i klærne, vakker og ven – men hun hadde ikke øredobber! Og da forsto jeg at jeg nok har et rart forhold til dette. Jeg legger nesten alltid merke til at folk ikke har øredobber. Det er jo helt fabelaktig.. at DET (også) skal være en ting jeg har oppheng på?

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: hadde en psykolog lest bloggen min, hadde jeg nok fått en eller annen diagnose. Det hadde nesten vært litt spennende å vite hva en fagkyndig hadde sagt om tankene mine?

Eller… kanskje ikke.
Det er vel bedre å være lykkelig i sin uvitenhet.

Blogglisten

En kommentar om “Fru Perleøredobb

  1. You and me both… Øredobbopphengt og matcheopphengt. Om andre synes det matcher, det vet jeg ikke. Og det bryr meg ikke… 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s