Fru Godmatræv


I går laget min kone Boeuf Bourguignon!

Inspirert av filmen Julia & Julie som vi så forrige helg, satte hun i gang på kjøkkenet så kasseroller og ingredienser skvatt, og Pelle og jeg fant fort ut at det var lurest å holde seg unna kampsonen. Det luktet himmelsk i flere timer og da maten ble servert i pyntet spisestue inkludert to veloppdratte og sultne homoer fra Ålesund og Narvik, var det ikke akkurat mangel på godord og smattelydene hørtes antagelig vis helt over på andre siden av jordet. Vinen var selvsagt spesielt utvalgt til retten og det var en fabelaktig gastronomisk opplevelse, avsluttet med mangosorbet og enda mer vin.

Det er fantastisk å bo sammen med ei som er så flink til å lage mat, og som er så GLAD i det! Jeg levde jo på Grandiosa og posesuppe (jada jeg overdriver litt) før jeg møtte henne, nå kan jeg nesten ikke fordra det. Nå spiser jeg faktisk heller hjemme enn ute på restaurant. De gangene vi spiser ute og tar noe som hun har laget hjemme tidligere, synes jeg ofte at det hun laget var bedre. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er lite objektiv eller om det faktisk er en sannhet, men det er i alle fall et stort kompliment til henne! Hele familien hennes er utrolig flinke til å lage mat, og når familia Perez samles rundt bordet, kan Babettes Gjestebud bare gå hjem og legge seg.

I bryllupet vårt takket jeg min spanske svigerfar for indirekte å ha gitt meg 10 kilo ekstra fordi han har lært henne å lage mat, og de kiloene har jeg ikke akkurat mistet siden den gang. De holder seg godt, legger seg på de ”rette stedene” og gir meg en karakteristisk figur med stadig velfylt mage og et salig smil om munnen.

Jeg burde vel tenke mer på trening og å holde kroppen slank og smekker, men den lykken maten og vinen gir meg, er hundre ganger mer verd enn all verdens slanke kropper. Jeg har reservert kroppen min til mitt kulinariske tempel og det skal den få fortsette å være. Det er nok av dem som verken liker god mat, vet og sette pris på det eller har muligheter til å spise seg mett hver dag, så når jeg er en av de heldige som har både godt utviklede smaksløker og gleden av å bli servert de deiligste retter, er det bare å ta seg den friheten og nyte det – til og med uten å få dårlig samvittighet for det.

Livet er til for å nytes, det har jeg endelig lært etter alle år på slankekur fordi jeg trodde det var det viktigste å være tynn for å se godt ut. Nå gir jeg beng i lettere frekke kommentarer som ”du har det godt, ser jeg” og takker heller for komplimentet og gleder meg enda litt mer til middag.

Jeg vet nemlig hva de går glipp av! 😉

Blogglisten

En kommentar om “Fru Godmatræv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s