Fru Miljøengasjert


Jeg er ikke spesielt opptatt av vær. Enten er det fint vær eller så er det ikke det. Og jeg elsker storm og uvær like godt som strålende solskinn, men på hver sin måte. Det været som er midt i mellom har jeg ikke noe til overs for. (Som mye annet i livet mitt er det ikke noen gylden middelvei, det er enten eller, og dette gjelder også været.) Som jeg tross alt ikke bryr meg om.

Jeg har alltid sagt at den dagen jeg begynner å prate om været, da skal jeg få meg et mer interessant liv. Og nå tar jeg meg jammen i å snakke om været flere ganger om dagen og SAMTIDIG ha en interessant hverdag! Er det mulig? Har jeg blitt så voksen at jeg skjønner at været er greit å snakke om når man ikke gidder og prate om noe annet? Eller ER faktisk været interessant?

Det som er så bra med været er at det er en av få ting i verden vi kan snakke om og som ingen av oss kan påvirke. Eller…..?
Jeg begynner jo nesten å lure. I avisa og på nyhetene melder de om snøstormer i Spania, Italia og Frankrike, unntakstilstand i Romania og stengte skoler og trafikkaos i mange europeiske byer. ER Moder Jord sint på oss? Har vi brukt for mye hårspray?

Jeg er overbevist om at det er vår skyld det som skjer rundt omkring i verden. Det er så unaturlig mye av det været som er at det er helt utenkelig at vi ikke har en finger med i spillet. Enten det eller så er vi under administrasjon av en annen planet.. (det hørtes så utenkelig ut at jeg ikke greier å slette setningen engang. Jeg har tross alt et åpent sinn – til visse ting. Ikke Steinerskolen som dere vet. Men små grønne menn? Jada.)

Hjemme oss er det MYE snø. Så mye at jeg måtte opp på taket og måke. Og se kona kjefte på brøytemannen. Hjemme hos mine foreldre, hvor det ALLTID har vært metervis med snø, på stedet som er rangert som nr to på lista over Norges beste skisteder, der er det nesten snøkrise! I all fall i alpinanlegget. Det er snart påske og det er bare 26 av 70 nedfarter som er åpne. Innover fjellheimen er det greit, der er det milevis med løyper som bare ligger der klare til å angripes av klisterbefengte ski. Men hva i all verden er det som har skedd? Har jorda snudd seg på ett eller annet vis?

Jeg merker at jeg blir litt ukonsentrert mens jeg skriver dette. Dette innlegget var ment å skulle bunne ut i noe viktig, nemlig miljøet vårt og hvor viktig det er å begynne å gjøre noe før det går så langt at det blir jordskjelv her i lille Norge også, men jeg ser jo at jeg glir umerkelig over i påskemodus..

På tide å gi seg. Jeg spiser appelsinen som ligger ved siden av meg og frister magerumlingen i stedet. Den har ligget der lenge, er fortsatt like fin og er sikkert sprøytet i hjel med ett eller annet giftstoff som har lagt seg som et lokk rundt jorda og som kroppen min tar opp og lagrer slik at jeg må begraves som spesialavfall når jeg engang vandrer heden.

Men det kan jeg tenke mer på en annen dag.
Først må jeg stille ett av MINE primærbehov.
MEG først!

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s