Fru Dobørste


Dette må være min uke, definitivt.
I dag tidlig da jeg sto i dusjen la jeg plutselig merke til at jeg hadde vann opp til anklene! Og det er litt merkelig når man står rett på gulvet.. så jeg dro dusjforhenget til side og så til min forskrekkelse at det var vann utover hele gulvet.

Jeg er like imponert hver gang hjernen bare kobler seg over på ”fornuftig-frekvensen” selv om man er helt i koma fordi klokka er seks på morgenen og man skjønner at det er noe ekkelt man må gjøre. Hjernen fortalte meg selvsagt at jeg skulle slå av vannet og stikke armen ned i sluket. (det var ikke tid til gummihansker, jeg måtte redde sålene mine som lå på badegulvet for å varmes opp til dagens støvlettvalgrutine, fra å bli våte, praktisk anlagt og redd for å fryse som jeg er!)

Med armen nede i det ekle ekle hullet, fikk jeg tak i noe som kjentes ut som en grevling, og dro opp en ball av hundehår på størrelse med en håndball. Jeg holdt på å brekke meg, noe av det verste jeg vet i hele verden er å stikke så mye som en finger ned i avløpsrøret. Det er en grunn til at rørleggere finnes! De skal redde jomfruer i nød!

Altså, jeg fikk opp hårballen (sånn går det når man har en lav utehund som elsker og leke i snøen og må tines i dusjen for å bli kvitt snøballene som henger under hele understellet) jeg vasket hele avløpshullet med Domestos fresh (som var det første jeg fant og i det minste luktet godt) og dobørsten. Dobørsten og jeg er IKKE gode venner (vi heller) så det at jeg i det hele tatt hadde ansiktsfarge da jeg var ferdig og vannet var forsvunnet, er et mirakel. (jeg blir faktisk fysisk kvalm bare av å skrive dette..) Det var en frenetisk vasking av fingre en stund der inne på badet, for å si det sånn.

Jeg fikk på meg kjolen, en dusj Chanel og perlehalsbånd, kranglet overraskende lite med støvlettene og ytterjakkene, kom meg til bussen uten problemer (ok, jeg mistet èn), fikk sitteplass, kom på jobb, kjøpte meg en vaffel og en deilig kopp Americano som trøst, satte meg ned og var strålende fornøyd med dagen innstats.

Jeg kjenner herfra til månen at jeg er en heldig kvinne som er gift med ei som faktisk gjør slike ”baderomsoperasjoner” uten å si et pip. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg, tøffa fra barteland, skulle bli en sånn pingle når det gjelder avløpsrør og dobørster.
Eller… det kan muligens relateres ( i allefall det med det sorte hullet i gulvet) til barndommen?

Jeg husker da jeg var lita og var hos mormor og besten på Sunndalsøra en høst, og fikk streng beskjed om å holde meg unna svømmebassenget i hagen, og da spesielt sluken for der var det så mange bakterier. Jeg gjorde jo selvsagt ikke det, jeg måtte jo sjekke ut hva jeg ikke fikk lov til! Enden på visa var at jeg fikk omgangssyka. Om det var all dritten som lå i sluket sin skyld eller om det var noe annet, er i usikkert. Jeg har i alle fall hatt sterk fobi mot sluk siden den gang. (og for ikke å snakke om BASILLER!!)

Og så dobørsta da.. et forferdelig redskap.
Når vi skal lage nytt bad skal jeg innstendig be om selvrensende toalett og sluk.
Jeg orker ikke tanken på å gjøre dette en gang til, uansett hvor lett det gikk.

Urk.

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s