Fru Kruttønne


Det er slett ikke bare jeg som har eksplosiver som avfyres her i huset. Jeg har jo tidligere fortalt om vår kamp mot brøytebilen og i går kveld toppet det seg for fru Perez. (ikke meg men min kone denne gang.)

Brøytebilen suste forbi og sprøyta store klumper rett inn i veggen vår så det rista i hele huset. Min kone tente på alle pluggene, løp ut ( i stillongs og mine vintersko som er ca fire nummer for store til henne)opp på veien og satte avgårde etter traktoren med så store sjumilssteg som de små beina kunne greie. Jeg satt igjen på stua og så ut som et spørsmålstegn, men fikk fort ræva i gir da hun kom pesende inn igjen og brølte at jeg skulle starte bilen. (hun har ikke lappen, oslojente vettu, trikk og taxi var hennes venn da vi bygdepiker kjørte opp for å komme oss på besøk til hverandre.)

Jeg prøvde meg forsiktig med et «nei men vi driter i det» men det var GANSKE bortkastet for å si det sånn. Jeg hoppa i skoa (også jeg iført stillongs og hengepupper, man orker jo ikke bruke tvangstrøye når man er hjemme i sin lune hule)løp ut i bilen med kona på slep, fresa ut av innkjørselen og dura utover mot Konglungen i vinterkvelden så fort vår lille toyota greide. Mye snø, mørkt og sporete, men vi tok igjen brøytebilen, kjørte forbi og slædda opp foran ham og stoppa, litt sånn mafiaaktig på skrå i veibanen (sånn at han skulle forstå alvoret.) Kona trampa bort til traktoren, jeg satt i bilen og så i speilet og lo så jeg holdt på å tisse på meg, så kona gestikulere med armer og tenkte i mitt stille sinn at jeg var glad jeg ikke var brøytemann akkurat i dag.

Hun kom tilbake, lettere rød i toppen men strålende fornøyd med å ha satt ham på plass. Vi rallykjørte (moro moro!) hjem igjen, åpnet en flaske vin, slengte beina på bordet og holdt på å le oss skakk av hele situasjonen. Vi så at han kjørte forbi et par ganger etterpå, gaaanske forsiktig. Hadde vært moro å vite hva han fortalte kameratene sine da han var ferdig for dagen. «Dere vet det lille hvite huset i svingen utover mot Konglungen, vær litt forsiktig når dere kjører forbi der, der bor det to gærne kjerringer!»

Jeg elsker min kone! Hun er den tøffeste jeg vet i hele verden, og gir meg så mye å le av innimellom, at jeg slett ikke trenger gode gener for å få et langt liv.

Lørdagskvelden ble avsluttet med OL-sølv, champagne og en tur over til naboen som «skjenket oss fulle» og i dag kjennes det nesten ut som brøytebilen tok sin hevn og kjørte over meg på vei hjem i natt.

Jeg gleder meg allerede til det begynner å snø igjen, og til traktoren kommer listende forbi. Jeg håper for hans skyld at han lister seg. Hvis han har livet kjært tror jeg ikke han vil oppleve dette en gang til.

Girlpower! 😉

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s