Fru Forhåpningsfull


Det er jaggu meg rart hvordan små ting kan gjøre forskjell på om du får en dårlig dag eller ikke?
Da jeg dro hjemmefra i dag, trakk jeg pusten dypt, åpnet ytterdøra, sa høyt til meg selv at jeg skulle gripe dagen, snudde meg for å si hadet til konemor, fikk et nydelig smil i retur og kjente at jeg ble glad og varm helt ned i tåa. Den varmen satt i helt frem til jobb, så jeg slapp og fryse selv om det var en del minus ute.

Da jeg kom på jobb hadde fortvilelsen tatt litt bo i meg igjen, men etter en runde med skryt fra sjølveste sjefen, kjenner jeg at jeg ikke har det så alt for verst likevel. Det er mange andre rundt meg som har det verre i disse dager, og det får jeg ikke lov til å glemme.

Nå har jeg tømt hodet for det meste og er klar for å brette opp ermene og ta tak i alt det jeg gruer meg til hver dag. Det som er så bra og som får meg til å holde ut, er at jeg vet at jeg ikke kommer til å grue meg for alltid! Det er bare en fase jeg må gjennom, og når hvitveisen kommer, forstår jeg sikkert ikke hva det var jeg strevde med når jeg leser dette engang.

Ha en fin dag! 🙂

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s