Jeg kjenner at det var en hyggelig kveld på lørdag, det henger enda i kroppen og ikke minst i hodet. Det er rart at man frivillig orker å bli helt lobotomert gang på gang, men man lærer forhåpentlig vis en vakker dag? Det verste med slike fuktige kvelder, er at man blir litt ekstra sensitiv for ting et par dager etter. Bittelitt nærtagende kanskje? Føler at alt man gjør er feil og det man sier er helt på jordet. Men så har man heldigvis en liten spurv sittende langt der bak i hodet som kvitrer at de negative tankene bare er tull og hjelper til med å holde hodet over vannet.

Og i morgen er jo alt så mye bedre igjen!