Fru Påvirkelig


Jeg har aldri likt lilla. Aldri en eneste gang i hele mitt liv kan jeg huske å ha likt den fargen. Jeg hadde engang en lys lilla strikkagenser som mamma hadde laget, og den var jeg veldig glad i uten at det var fargen sin skyld. Jeg liker ikke lilla adventslys engang, tror aldri jeg har hatt det. Jeg har rett og slett vært lettere aggressiv mot fargen.

Lilla forbinder jeg med single, tynne, tørre damer i fotformsko og tunika. Du vet, de som ser ut som de aldri bruker hudkrem og vasker håret sitt i grønnsåpe. (jeg vet ikke om de finnes, men de ser sånn ut) De er ofte lærere, når jeg tenker meg om. Eller psykologer. Eller jobber med Amnesty. Eller er pedagog i ett eller annet. I alle fall noe akademisk, tydeligvis. Jada, jeg vet jeg virker fordomsfull nå, men jeg prøver bare å sette min lilla-aversjon i et lys.

Lilla er rett og slett en farge som jeg ikke forbinder med noe positivt! Stakkars farge. Jeg tror nemlig ikke jeg er den eneste som føler sånn. Kan man si at en gruppe damer har ødelagt fargen? Eller er det å ta litt for hardt i? (jeg er flink til å diskutere med meg selv ser jeg..)

Det som er saken, er jo at jeg plutselig tar meg selv i å se på noe lilla og LIKE det. For eksempel i dag kom en kollega i lilla bluse og den var veldig fin! Ikke bare kledde hun den fordi hun er gyllen i huden, men den appellerte faktisk til meg uavhengig av alt rundt! Den fikk meg til å skakke på hodet, holde pekefinger og tommel rundt haka og tenke: ”Hm, en sånn en kunne jo jeg også hatt?!”

Og da begynte jeg å tenke.. er det markedskreftene som har greid og påvirke meg? For det er jo ikke til å unngå at det har vært mye lilla i interiør og klær det siste året, og jeg har faktisk tatt meg selv i å se på lilla silkebånd og pynteputer og paljettkjoler opptil flere ganger! Ikke lilla i alle skaleringer, bevares – prestekåpefiolett er IKKE en favoritt og vil aldri bli det, men litt purpur og lavendel? Lyse gode farger?
Jeg har jo til og med luftet ideen (opptil flere ganger, det er som om jeg ikke tror hva jeg selv sier) om å male soverommet vårt i dus lavendel og hvitt!

Man skal ikke kimse av markedsføringens makt, det er helt tydelig. (og faktisk litt skummelt! Hvor mye av det man liker, liker man av egen fri vilje og ikke av påvirkning?? Dette må jeg tenke litt på kjenner jeg..)

Mulig det dukker opp en lilla pynteting i stua vår i løpet av 2010.
Enda mer mulig er det at jeg dukker opp i jula med et lilla klesplagg.

Verden er i ferd med å bli gal, jeg vet.

Blogglisten

3 kommentarer om “Fru Påvirkelig

  1. Hallå fru Perez,

    fantastisk personskildring her. Jeg forstår akkurat hvilke type mennesker du snakker om. Mulig jeg ville ha «addet» små tynne mennesker med slike nette små trekantede skinnsekker med tynne snører. Pjuuuk – så ekkelt! Hater virkelig sekk – det er det mest usexye som finnes.

    Sees på mandag!!

    Liker

  2. Hehe, du er helt fantastisk god til å skrive! Du får meg jo nesten til å slutte å tvile på fargen 🙂 Men jeg står på mitt, lilla er pen farge, hvis det er rett nyanse 🙂 Men nå skal det nevnes at jeg vanker i akademiske kretser og ALDRI bruker hudkrem! Jeg er alt for glad i huden min til at jeg utsetter den for slikt «svineri». Og tro det eller ei, men jeg bruker faktisk sekk :O
    Lavendel er jo forresten nesten blå, så det er jo ikke såå ille 🙂
    Takk for alle de gode tekstene dine, jeg fryder meg når jeg leser dem 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s