Dagdrømmer


Nå er det ikke SÅ mange dager igjen før kofferten er pakket og vi sitter på flyet til Tromsø! Nordlys, stjerneklar himmel, snø, havet, kuldegrader, julaften, hyttetur, god mat og gode mennesker, det er jo ikke rart at man gleder seg! Og i tillegg til alle disse flotte opplevelsene skal jeg få GAVER! Hurra! Livet kunne absolutt vært verre.

Det er en del som skal være i boks før jeg kan senke skuldrene, men det er jo bare å ta seg selv i nakken (og tenke på de som har barn som skal på avslutninger og SFO og turn og riding og bursdager og fotball og til far og mor og fem og tilbake) så går dette som knott i ost! Julekortene ble skrevet ferdig i går, i dag skal julegavene pakkes inn og i morgen skal vi ut på den store levere-gaver-turneen vår.

Kanskje det til og med blir tid til en lang førjulspause på fantastiske Himmel-Blaa før vi drar også, det hadde vært helt perfekt. Å sitte der blant gode lukter og fine ting og bare nyte det som øynene ser og munnen får smake på, det er noe av det beste jeg vet.

Hadde jeg hatt en låve hadde jeg gjort akkurat det samme, pusset den opp og laget butikk og kafe. Jeg hadde i også selvsagt hatt en liten bokhandel med brukte bøker, tegnesaker og vakkert papir i alle mulige tykkelser og strukturer, i tillegg tilg til konas cateringprosjekt. Det hadde blitt en fantastisk liten herlighet!

Jeg tror, med hånden på hjertet, at det en vakker dag kommer til å bli en realitet. Jeg vet ikke når og hvor, jeg vet bare at det kommer til å bli sånn. Man kan vel ikke drømme den samme drømmen i 15 år uten å gjøre noe med den til slutt, det ville vært ganske bortkastet bruk av tanker? Eller? Er det sånn at man kan drømme seg gjennom hele livet og dø lykkelig selv om man ikke har realisert noe av det man drømte om?

Det er det vel ingen som vet. Jeg tør ikke ta sjansen på å angre når jeg ligger der og venter på at Vår Herre skal åpne perleporten for meg. Det er jo ingen som vet når dèt skjer, men jeg håper jeg har noen år til på å forberede meg, jeg hadde jo ikke sett for meg dette før jeg tippet 45! (nå ble jeg litt stresset kjente jeg..)

Livet kan være skjørt. Det er best å ta tak i tankene før det er for sent. Jeg skal begynne å skrive ned planene mine i kveld allerede (i den nydelige skriveboken fra Spania som jeg fikk til jul av svigers for noen år siden, den er perfekt til dette) Og så krysser jeg fingrene for at jeg fortsatt tusler rundt i stillongsen og har de samme drømmene om 8 år.

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s