Fru Blåmandag


Noen dager skulle man vel egentlig bare latt være å stå opp. Jeg kjente det på meg i dag tidlig, at noe var i gjære, og magefølelsen skal man sjelden kimse av. Det er bra det snart er juleferie, det tror jeg at det er mange som trenger nå! Heldigvis så finns det noen reddende engler som har gjort dagen bedre og disse vil jeg i dag gi en liten oppmerksomhet her på verdensveven:

Kona mi er den første som skal få en stor smask! Hun støtter alltid opp og svikter aldri og det er jeg så glad for at jeg ikke kan få satt store nok ord på det!

Håvard på jobben skal få en virtuell klem, han sa at jeg var så pen i dag, og det hjalp jo selvsagt på humøret!

Marthe på jobben skal få en medmenneskevenninneklem, fordi hun sitter rett ovenfor meg og er like forvirrafortvila som det jeg er (og prøver å glemme det ved å snakke om ballkjoler), og jeg vil hun skal vite at vi i allefall er to! (som både drømmer om ballkjoler og er forvirrafortvila)

Hilde Heimdahl (http://hildeheimdal.blogspot.com/) skal få en superhilsen fordi jeg var den heldige vinner av en sjablong akkurat da jeg trengte det mest, og den gleder jeg meg skikkelig til å få opp på døren!

Lene min skal få en god klem fordi hun alltid er der i andre enden, uansett hva det er snakk om!

Søstra mi får en klem fordi hun alltid er positiv!

Og så skal Torgeir få en, fordi han fortjener det!

Jeg tror jeg skal gi Kong Vinter en klem også, fordi han gir oss snø akkurat nå og det passer perfekt!

Sånn, da har jeg fått gitt litt i dag selv om jeg ikke hadde så mye å gi i utgangspunktet. Det er nok noe i det de sier, at den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad! For nå er jeg ganske glad igjen.(sånn på utsiden i allefall, og så får vi håpe de som fikk en klem ble glad da, hvis ikke har jeg jo dreti på draget kan man si…. )

I helgen laget vi godteri; smeltet sjokolade og dyppet marsipan og nougat og fudge oppi (- og en sur fot og en pulverpadde og et par wasabi riskuler og noen griser og et par pupper…. Jeg greier jo ikke være seriøs konditorkakebaker lenge om gangen..) Kona laget verdens beste limekarameller og sjokoladekuler og havregrynssjokoladebomber, så hvis vi blir litt spesielt ”hovne i kroppen” nå før jul, så er det bl.annet disse godsakene som har skylden. Vi var også på julemarked på Bærums Verk, hvor jeg kjøpte fire nye fiiine kaffekopper og greide å knuse to av dem da jeg åpnet døren hjemme. Pytt sann. Tenk positivt!

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem i dag. Hjem til Askelien og fred og ro og kone og hund og snø og nellikspikerappelsinduften som fyller huset. Jeg gleder meg til og med til å dra på ett eller annet kjløpesenter og kjøpe julegaver etterpå… jeg ser nemlig muligheten for litt trøsteshopping!

Bare en biiiitteliten ballkjole kanskje? Tiara har jeg jo! (nå er det jo strengt tatt begrensninger for hvor liten ballkjole fru Stankelbein på nesten 180cm kan ha, men tanken er i allefall god og trøsta litt.
Oi! Jeg har rett og slett funnet opp en ny form for trøsteshopping! Tenke seg til… da sparte jeg de pengene! Hah!)

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s