Fru Fashionista


I dag skal jeg bry meg litt om kjoler. Ja du leste riktig. Det hender jeg glimter til og er interessert i klær og neglelakk og foundation. Ikke så rent sjelden heller, jeg skriver bare ikke om det. Fordi jeg tror at det er kjedelig og uinteressant å lese om, men når jeg ser hva jeg skriver om innimellom så hadde det vel kanskje gjort seg med en dose sminke og fashion i stedet.. Vi kan jo begynne dagen med å le av meg i Ole Brumm-pysj for eksempel?

Kjolen jeg skal mene noe om er fru Statsminister Ingrid Schuleruds Nobelpriskjole. Hva VAR det der? Et lappeteppe i speilfløyel eller hva det nå heter? Nervøs fløyel? Ett eller annet forferdelig var det i alle fall. Naturvernere har penere klær enn det der! Du skal på galla og så tar du på deg den styggeste kjolen du har? Ikke sminker hun seg heller? (eller sminker hun seg så naturlig at det faktisk ser helt naturlig ut, noe jeg mener blir litt misforstått, spesielt på gallafest..) Har ikke statsministerfruer stylister som hjelper dem litt? Hvis ikke foreslår jeg at det blir lagt under statsbudsjettet asap, jeg orker ikke la øynene mine utsettes for sånne vederstyggeligheter i beste sendetid på tv.
I samme slengen kan de jo ta med Siv Jensen. Noen må fortelle henne at sveisen gikk ut på 90-tallet, at det er lov å bytte smykker av og til og at hun ikke kler todelte kjoler. Celina Midelfart hadde sikkert sett helt fabolous ut i den kjolen, men Siv ser ut som en dårlig utgave av en Ebbesen & Jensen-utstillingsdukke.
At Helga Pedersen kom i selskinnsjakke synes jeg derimot bare var morsomt, til tross for at fru Obama er motstander av pels. Jeg hadde antagelig gjort det samme, hvis mitt stasplagg var en selskinnspels. Man skal (kanskje) ta hensyn til andres standpunkter men ikke så mye at man ikke har noe å ta på seg!

Jeg er ekte royalist fra bunnen av mitt hjerte og elsker alt som har med kongelige og gjøre. Kjolen til HKH Mette-Marit var selvsagt fantastisk, som alltid! Og den hvite drakten hun hadde på seg tidligere på dagen var også helt nydelig. (jeg er kanskje ikke enig i den pilleeskehatten, men velger å overse den.) Jeg skulle gjerne hatt en dag i hennes garderobeskap. Og jeg synes det er HELT greit at mine skattepenger går med til at kronprinsessen får fine kjoler. HELT greit er det faktisk! Jeg betaler gladelig for å ha noen som er så vakker og flott – og genuint interessert i andre menneskers ve og vel, til å representere landet mitt. Mette-Marit har blitt en ekte prinsesse. En ekte eventyrprinsesse. (jeg gråter enda hver gang de viser klipp fra bryllupet deres på tv.. da kan dere tenke dere hvor mye jeg gråt på selve dagen, for ikke å snakke om da de kjørte forbi og kronprinsessen så rett på MEG (selvsagt var det meg! Det var INGEN andre på Karl Johan den dagen) da var det godt jeg hadde veska fylt av kleenex, og at min mor og min søster hadde det samme. Det er nemlig ikke bare benvipping som ligger til familien..)

Når jeg nå sitter her og gransker kjoler og hår og sminke, slår det meg at jeg trenger en make over selv. En seriøs en! Jeg ser så trist og grå og gammel og slitt ut at det er til å grine av. En ekte bomullslesbe, som min gode venn HJ så fint kaller meg…

Jeg har mange rare ting som motiverer meg til å stå opp, og en av dem er at jeg gleder meg til å ta en dusj og til og sminke meg. Bli ny hver morgen! Men nå hjelper ikke å ha et nyvasket lerret og male på hver eneste morgen engang, det blir aldri så fint som jeg har planer om. Jeg blir ingen prinsesse. Jeg er bare kjedelige fru Perez uansett. Og håret! Gudbedre, det er til å grine av. Det er like før jeg ser ut som Smiths venner.

Hvis jeg nå (mot all formodning) skulle bli fornøyd med sminken eller håret, så er jo det verste igjen. Nemlig klesskapet. Jeg prøver å tenke ut hva jeg skal ha på meg før jeg står opp, eller mens jeg står i dusjen, hvis ikke kan jeg likeså godt legge opp til å miste to busser allerede. Å stå foran de samme klærne morgen etter morgen, bare finne på nye kombinasjoner, muligens finne en skjorte man hadde glemt at man kjøpte, eller en ny strømpebukse som hadde lurt seg unna, eller en kjole man glemte man hadde, KAN være motiverende, men på denne tiden av året skal det godt gjøres. Og når man endelig har funnet noe å ha på seg, kan man være sikker på at når man kommer på jobben og får sett seg selv i dagslys og helfigurspeil, så skulle man helst bare blitt hjemme.

Plutselig hadde jeg litt mer medfølelse med fru Statsministerfrue. Kanskje hun også har det sånn? Kanskje hun ikke fant NOE som passet i det store stastministerfrueklesskapet sitt? Kanskje hun bare tenkte, ”ah, føkk altså, jeg kaster på meg denne, den skjuler magen og bilringene og så får jeg håpe ingen legger merke til meg!”

Stakkars henne. Så feil kan man ta.

Blogglisten

3 kommentarer om “Fru Fashionista

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s