Fru Stankelben


En av mine yndlingsbøker da jeg var liten, var Karin Lorentzens ”Stine Stankelben”. Jeg husker frøken leste den høyt for oss i matfriminuttene på barneskolen, jeg vil tippe vi var 8-9 år. Selvfølgelig ble jeg klassens Stine Stankelben, både fordi jeg var laaaang og tynn som en strek (ja tro det eller ei) og fordi jeg elsket den boka og satt stille som en mus (en av de få gangene antagelig) og spiste matpakken min (to brødskiver med trønderfår) mens frøken leste.

Jeg er fortsatt litt Stine Stankelben. Ikke fordi jeg (obvious) er tynn som en strek, men jeg har jo ikke akkurat blitt kortere siden barneskolen. Her om dagen kjøpte jeg meg ny dyne, fordi det er umulig å ligge under dobbeltdyne om vinteren. Jeg MÅ ha dyne mellom bena sånn at ikke anklene og knærne gnisser mot hverandre, og jeg MÅ ha mulighet til å ligge på begge sider og likevel ha dyna rullet rundt det ene beinet. Om sommeren er ikke dette så nøye, for da er det varmt og jeg ligger sikkert stort sett rett ut på ryggen, men om vinteren må jeg krølle meg litt sammen. Så kona har hele dobbeltdyna alene, mens jeg ligger rulla inn i min nye fluffy dundyne. (jeg sniker meg litt under dobbeltdyna også altså, sånn at jeg får i pose og sekk, jeg har da næringsvett må vite.)

Men altså, den dundyna. Den knitrer fantastisk når jeg beveger meg, og det gjør jeg jo en del. Jeg ligger sjelden rolig. Før vi sovner har vi jo, som tidligere beskrevet, visse ritualer, og med en bråkete dyne er jo dette enda morsommere. Jeg MÅ for eksempel vippe litt med bena før jeg sovner. (dette er en familiesvakhet, mor og søster gjør akkurat det samme) og før har jo det gått nogen lunde greit i og med at det har vært en ”stille” vipping. Men nå er det jo helt umulig fordi dyna bråker. Dette har da ført til at jeg må ligge med det ene beinet utenfor dyna og senga, for å få vippa. Dette igjen har ført til at jeg blir kald på tærne. I og med at jeg stadig glemmer at jeg er litt over gjennomsnittet lang, har jeg kjøpt en dyne som er bittelitt for kort, og når jeg har blitt kaldt på tærne, er det da litt vanskelig å varme dem under en dyne som er for kort (for jeg ligger jo med dyna under nesa og da stikker beina ut).
Dette i sin tur har ført til at jeg per dags dato, til min kones STORE fortvilelse, ligger med ullsokker om natta.

Sexy? Ehh…..
37,5 år gammelt stankelben med ullsokker på beina, gammel utvasket pysj på overkroppen (pga fryser på skuldrene når jeg i nattens mulm og mørke på mirakuløst vis får krølla dyna under beina) et gammelt pannebånd rundt hodet og over ører og øyne (tåler ikke lyder og lys når jeg skal sove) og med kamferolje, håndkrem, snytepapir og fishermans friend på nattbordet.

Jeg vil tro min underholdningsverdi er verd mye mer enn funderingene rundt hvor sexy jeg er, noen gang vil bli.

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s