Fru Oppussing


Å bo på en gammel husmannsplass fra 1880 er til tider en liten utfordring, og det mangler ikke på ting å gjøre! Det er ikke verdens største hus, det er faktisk bare 65 kvadrat, men det kan være nok det når det er to jenter som ikke har pusset opp noe før, som skal slå seg løs.

Jeg synes selvsagt at vi er veldig flinke! På de tre årene vi har bodd her, er det nok mange som synes at vi har vært litt trege på avtrekkeren i forhold til oppussing, men når vi først får ræva i gir går det unna i svingene, så det er ingen fare. Det har også i ettertid vist seg å være et klokt trekk, vi har sikkert gjort om på tanker og planer hundre ganger, så om vi hadde gjort alt med det samme vi flyttet inn, hadde vi muligens hatt like mye å gjøre uansett.

I fjor sommer malte vi huset med hjelp av gode venner, så det ser i alle fall fint ut for de som går forbi på veien og titter ned på oss. Jeg elsker å holde på i hagen, og blomster og trær gror i vilden sky, mens kona har vist seg å være den mest praktisk anlagte av oss og snekrer levegger og mekker fine løsninger sånn at vi kan sitte ute hele sommeren, noe vi har gjort siden vi flyttet hit.

Når våren kommer og snøen smelter, er vi de første i gata til å flytte ut på verandaen, da kommer parasollen opp, benker og bord blir vasket og gjort klar til mange gode måltider sammen med venner og familie. Fru Pyntekone (dvs meg) og diller og daller med blomsterpotter og lyslykter og virrer rundt som en vårkåt liten mus, mens Fru Praktisk løper etter og redder meg fra å sette ut alt vi har av pyntegjenstander, sånn at det ikke ser ut som om det er en sigøynercamp her. Våren og sommeren er en herlig tid her i Askelien!

Nå er høsten her og møbler, grill og hageredskaper er satt bort for noen måneder, noe som gir oss mer tid til å holde på inne. Nå er spisestua nesten klar, Fru Praktisk har bare igjen å sette opp listene sånn at Fru Pyntekone kan slå seg løs med lysestakene og heklede bestemorsduker. Bøkene er systematisert i sine hyller, en for kokebøker (som vi har en million av, ettersom Fru Praktisk er en livsnyter av rang og elsker alt som har med mat og vin å gjøre) og en for krim, romaner og oppslagsverk som vi begge elsker og er storforbruker av. Stua er nymalt fra topp til tå med nye gardiner og puter, kjøkkenhyllene og soveromsdørene er blendahvite, og badet har fått en liten oppfriskning.

Det er MYE igjen, bevares, det er tross alt opprinnelig et tømmerhus som ikke har fått den pleien og omsorgen det har fortjent noen gang, så vi blir ikke arbeidsledig med det første. Det dukker alltid opp noe. De som bodde her før oss, var tydeligvis tilhenger av lettvinte løsninger (noe som burde klinge ganske behagelig i mine ører, men jeg tror faktisk at jeg begynner å bli voksen på det punktet. Også.). Her er det ingen gulvplanker som er like lange og går inn til veggen, dørstokkene har alle forskjellige høyder og for å gjøre det hele enklest mulig, slo de bare opp nytt panel utenpå det røde huset som sto her en gang, så vi har faktisk et hus innenfor det hvite huset vi har nå. Det burde vært praktisk mht isolasjon, men det er mulig de hadde det så travelt at de glemte at det hadde vært lurt å legge glava mellom lagene. Heldigvis er det tykke tømmervegger i stua, bak det begredelige grønne panelet under de hvite platene med tapet på, så vi fryser ikke i hjel, men jeg lurer virkelig på hva de tenkte på da de bygde. Her er det lag på lag i alle retninger. Hadde vi fjernet alt det som er lagt utenpå hverandre, hadde vi sikkert hatt ti kvadratmeter mer.

Alt dette hindrer oss ikke i å være så forelsket i huset vårt at vi gleder oss til å komme hjem hver eneste dag! Vi gleder oss selvsagt også til å komme hjem til Pelle og til hverandre, men det lille huset vårt har nok også gjort at vi har det så bra som vi har det.

Å hoppe av bussen, gå de to hundre meterne hjem, se Askelien dukke opp, låse seg inn, kaste fra seg vesker, jakker og sko og nesten føle at huset sier ”velkommen hjem” med glede i stemmen, er en ganske merkelig men også utrolig god følelse. Her er det sjel i veggene, det er ingen tvil om det!

Nå henger malingslukta tung i stua, pizzadeigen står til heving, Fru Praktisk har laget en av sine fantastiske tomatsauser , Fru Pyntekone har ryddet og tent stearinlysene og søndagsfreden har senket seg.

Livet er herlig her på landet!

Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s