Fru Vintage


Ettersom jeg var så dyp og seriøs i går, har jeg tenkt å være helt fjern i dag.

I dag oppdaget jeg at jeg har en indre britisk lady! Jeg har ikke bare en indre rosa prinsesse, det er rett og slett flere av damer der inne! O glede!

Det var egentlig ganske hyggelig å oppdage kjenner jeg. Perler og tweed vs rosa og glitter, det er vel bittelitt i samme liga, men spenner fra voksenytterligheten til den morsomme fjortisen i meg. Som min venninne Eva sa; tenk når disse to møtes! Hva skjer da? Så spennende! (Jeg fikk forresten klarhet i hva som skjedde når disse to indre damene møtte hverandre, litt senere samme dag. Jeg forsøkte å slå hjul iført smalt skjørt, ombestemte meg i det jeg tok sats, og tryna så lang jeg var langs gulvet i vårt åpne kontorlandskap… Resultatet var blått og hovent kne i tre uker.)

Jeg tror jeg har en vintage soul (som det så fint heter på godt Norsk). Jeg har alltid elsket alt gammelt, hvitt, perler, blonder, nips, ull, gammelrosa, tyll, silke, stearinlys, fransk, fine tekopper og sølvbestikk. For ikke å glemme bruktmarked, loppiser og interiørbutikker, dagens butikker er jo rene himmelrik å komme inn i!

Ett sted må det komme fra, jeg er jo ikke akkurat oppvokst i et sånt hjem, ergo må jeg ha en gammel sjel. En som danset rundt på 1920-tallet mens hun røket lange sigaretter med mahognymunnstykke og drakk champagne fra krystallglass og plukket roser i hagen, iført lange blondekjoler.

Fra jeg var lita har jeg likeså godt gått i gamle, arva klær fra loftet til mormor (og blitt erta for det, uten at det ser ut til at jeg har tatt skade heldigvis), som å kjøpe dem i butikken. Det bor nok en liten (ånds)snobb i meg, men det er heldigvis ikke alltid så nøye hva ting koster bare de er akkurat sånn som jeg vil de skal være. Et skjørt til 100,- i Elloskatalogen kan være like mye verd for meg som en kjole fra Ralph Lauren til tre tusen.

Nå skal det sies at jeg er mer glad i Ralph enn i Ellos, men det er ikke alltid lommeboka mi er like enig, så da inngår vi kompromiss. Hun er flott sånn, lommeboka! Nekter sjelden (har vel ikke noe valg), så jeg får se positivt på det. Og det er ofte at både Ralph og Ellos blir vraket til fordel for nye brikker til å ha under vinglassene, noen fine stearinlys, nye dynetrekk eller ulltepper.

Ikke kom å si jeg ikke tenker på andre. Huset vårt får jaggu meg nesten mer pynt og dilldall enn jeg selv får.

Men bare nesten. Hehe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s