Fru Fordomsfull


I dag på bussen, hadde jeg et lite «ut av min egen fordomsfullhet»-øyeblikk. Jeg satt fordypet i boka mi, klemt inntil en kar som breia seg ut litt mer enn nødvendig, og det var fullt både foran og bak, da en fantastisk duft av nyvaska klær nådde mine sensitive nesebor.

Jeg lukket øynene, så for meg blendahvite klær på et tørkestativ, små barn med lyse krøller, en pen mor med langt blondt hår som satt med et glass limonade under en parasoll og smilte og en pen far som sto ombord på seilskuta med vind i luggen. Gresset var grønt, rosene røde, timoteien klødde i nesa og sola steika fra skyfri himmel. Min egen lille drømmeverden er perfekt å ha så tidlig på morgenen!

Etter å ha fantasert om hvite klær, lyst hår og blå øyne i noen sekunder, tenkte jeg at jeg måtte se opp for å se hvem som hadde så fantastisk nyvasket hvit t-skjorte på seg (vedkommende sto helt inntil meg i midtgangen).

Man kan si jeg ble skikkelig skamfullt rød i kinnene da det viste seg å være en av de svarteste negerne jeg har sett i hele mitt liv som sto ved siden av meg, og at hjernen min i løpet av to millinanosekunder faktisk ble overrasket over at en neger kunne lukte blendahvitt.

Fordommene lenge leve!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s