Helt fra jeg var lita jente, har jeg elsket dilldall, prinsesser og rosa stæsj. Sett ut i fra at jeg nå nærmer meg 37 kan man vel si det burde begynne å gå over, men neida. Jeg er fortsatt den som sitter med stjerner i øynene når jentene på jobben forteller om 9-årsdagen til dattera og hva hun fikk i gaver… hårbøyler, hårspenner, glitter, stas, penal, tusjer, fargeleggingsbøker… ahh, jeg blir varm i hjertet bare av å tenke på det! Det er fantastisk å være et lite menneske og å kunne bli så glad for sånne små ting! Og det er enda mer fantastisk å være et voksent menneske og å bli så glad i sånne, i verdenssammenheng tross alt, små ting! Tenk å glede seg så over en rosa hårspenne med glitter på? I en alder av snart 40?

Hva skal min kone med barn når hun har meg? Jeg er som en femåring i lekebutikker. Jeg tar på alt, klemmer på alt, lukter, rister, ler, sukker, ”ooooi”-er, fniser, maser, sutrer, smiler… stort sett hele spekteret av hva en femåring hadde greid å prestere. ”Kan jeg få en såååååån, væææærsåsnill?” enten det er snakk om hårspenner, bøker, stjernekikkerter, bilder eller hårbørster. Jeg ELSKER rett og slett sånt dilldall. Jeg kan simpelthen ikke få nok av det! (takk til min kone som jevnlig presser meg til å rydde opp og sortere og kaste/gi bort noe av dilldallformuen min.)

På nattbordet mitt står det fire ting. (Ja tenk, kun fire!) En lampe, en kopp med bilde av kona på (med hårstrikker og pynteblomster oppi) en sort parfymeboks med hemmeligheter I og en vekkerklokke. Oppå den vekkerklokka ligger tiaraen min. En nydelig tiara i sølv, med diamanter og rosa blomster på.

Hver morgen når jeg våkner, ser jeg på den og smiler og tar på meg min indre prinsesse! Den indre prinsessen strekker seg så lang hun er, hopper ut av sengen (som prinsesser selvsagt gjør) og tripper ut på badet der hun synger i dusjen, sminker seg, føner håret, pynter seg med smykker og dill og kler på seg prinsesseklærne sine før hun svinser ivei ut i verden.

Min indre prinsesse er rik, pen og slank, er alltid sunt brun (som om hun har vært på seiltur i flere måneder) har fabelaktig langt flott tykt blondt hår som alltid er glansfullt og aldri har spor av ettervekst, er lynende intelligent, bor på en herregård med hushjelp og gartner, har en vanvittig bra bil (antagelig en hvit Range Rover av typen 2,5 mill), er adelig og heter Av noe til etternavn, er gift med sin kone som driver eget suksessfullt cateringfirma og har mange venner som hun ofte er på byen og drikker champagne med.

Min indre prinsesse vet alltid hva hun skal ha på seg når hun våkner om morgenen, hun vet hva hun skal si i enhver situasjon, hun kan konversere med alle uansett plass i hierarki eller på rangstiger. Hun ser ikke forskjell på feier og konge. Hun kommer inn i en eksklusiv klesforretning og ser ut som hun eier den og gir signal til de ansatte at de er der for å glede henne uansett om hun er kledd i joggebukse og caps, hun jobber med veldedelighet og gir penger til alle som har det vondt, hun kjøper dyre og flotte gaver til de hun er glad i selv om det bare er en vanlig tirsdag og hun hadde lyst til det, hun har alltid tid til alle vennene sine og besøker besteforeldrene og foreldrene hver helg, hun sitter barnevakt for venners barn når det måtte passe og hun går lange turer med hunden flere ganger om dagen.

Min indre prinsesse har en tendens til å ta brøyte seg litt for mye frem, som for eksempel akkurat nå. Dette skulle bli en blogg om barn og leker og barndom og bursdag, og så kom prinsessa og tok over hele innholdet.

Takk og lov at hun for det meste holder seg i skapet når det gjelder det virkelige liv..