Fru Overrasket

Jeg må antagelig være nærmest blind tidlig på morgenen. Enten det eller så var det så kaldt i dag at huden min trakk seg sammen og gjorde til at blikket ble mer våkent.

Jeg så faktisk den gode gammeldagse, pene homoen med skinnfrakken igjen! Men det er jo tydelig at det måtte ha vært litt skumring ute da gikk forbi ham her om dagen, for han så jo ikke ut i måneskinn… Skinnfrakken var ingen skinnfrakk, men en svart ordinær lang jakke, han var ikke snauklipt men hadde ihjelbleket hår og han var i allefall LANGT fra vakker og ven og pen! Han var full av arr etter kviser, og i tillegg hadde han rød bukse.
Det som er morsomst er at jeg faktisk stoppa opp og måpte! Og det er det ikke ofte jeg gjør, for å si det sånn..
Hva har vi lært av dette? Jo, moralen er at man ikke skal stole på det man ser før klokken åtte om morgenen, og man bør i alle fall ikke stille seg positiv til det man ser. Det der med at i mørket er alle katter er grå er bare bullshit. Noen ser skikkelig pene ut og når lyset kommer på, er det bare å ta beina fatt og løpe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s