Fru Forkjørsvei

I dag måtte jeg vike for en god gammeldags homo. En skikkelig snauskallet en, nydelig pen, vakker og ven å se til, med lang svart skinnfrakk (det er det forøvrig KUN homser som kler, spør du meg!) og knehøye blankpolerte boots. En sånn som var prototypen på homser da jeg var ei lita bondetuppe og ikke helt visste hva homo var, men jeg hadde sett noe om dem på tv og de var garantert sånn. Heteronormativiteten lenge leve! I tillegg gikk han bittelitt kalvbeint på en søt måte, og egentlig manglet han bare en liten bart og en stokk. Han minnte litt om Hitler. Ikke det at gode gammeldagse homser minner om Hitler sånn generelt, og ikke det at jeg i det hele tatt synes Hitler var en flott mann, på ingen måte, men tanken slo meg. Det som også gjorde at sammenligningen ble litt naturlig, var at han kom gående rett mot meg på en vei der en av oss MÅTTE vike for den andre.
Jeg tenkte jo i mitt stille sinn, som jeg alltid gjør i sånne situasjoner, at jeg skal fanden i meg ikke gå til side! Jeg går rett frem! Og som regel gjør jeg det, går rett frem, de jeg møter skvetter av veien. Antagelig fordi ansiktsuttrykket mitt lyser: ”ikke prøv deg, din møll, jeg nekter å vike!” og da er det faktisk ikke noe vits i å prøve seg engang. Jeg har til og med stoppet helt opp for å understreke at jeg IKKE gir meg, og det fungerer ganske godt. En skikkelig maktkamp i ny og ne gjør godt for sjela, spesielt på morrakvisten når de fleste er litt i koma og ikke helt vet hva de tillater seg selv å gjøre.
Men i dag kom altså en pen skinnfrakkhomo gående på denne smale stien, og han rente meg i senk med ”ikke pokker”- blikket sitt! Makan til frekkhet!? Jeg måtte faktisk ta et steg til siden! Jeg! Dronningen av Ikke faen!? Jeg kjente at jeg ble både irritert og sint, og ikke minst en smule forbauset. Hvorfor i all verden gikk jeg ikke på som jeg pleier? Var det skinnfrakken? Var det bootsa? Var det det uutgrunnelige og litt lure ”ikke prøv deg!”-blikket? Møtte jeg virkelig min overmann, og så var han homo i tillegg??!
Det irriterer meg at jeg antagelig aldri vil finne ut av det. Jeg håper jeg møter ham i morgen tidlig også. Og da skal jeg IKKE gi meg. Hah! Han skremmer ikke meg en gang til!
Tror jeg.

2 kommentarer om “Fru Forkjørsvei

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s