Fru Morgenfrisk

Mandag morgen. Som regel en forferdelig morgen å våkne på, man vil helst bare glemme vekkerklokka, verden, jobben og kuldegrader, og snu seg rundt og sove videre. I dag derimot, våknet jeg og var overraskende pigg, jeg visste til og med hva jeg skulle ha på meg! Som regel endevender jeg klesskapet et par ganger før jeg kommer meg ut, og selv om jeg tror jeg er stille som en mus, ER jeg jo ikke det.. Dørene slamrer, skuffene i skapet faller ned, jeg snubler i saueskinnet på gulvet, slår tåa, knirker i gulvplankene, mister ting i gulvet, slår lyset av og på alle gangene jeg bare MÅ inn på soverommet for å hente noe jeg glemte.. jeg skjønner godt at Hun blir gal av meg, jeg er fortsatt overrasket over at jeg ikke har fått en stiletthæl i hodet. (Hemmelig våpen, ligger ved siden av sengen, i tilfelle innbrudd, ikke si det til noen.) Men, i dag var jeg i alle fall både rask og stille! Jeg er sikker på at Hun våknet etter at jeg hadde dratt og lurte på hva som manglet i morgenritualene.

Da jeg kom ut, slo femten minus mot meg, snøen knirket, månen hang rett over Forbildehuset og himmelen var mørk blå og manglet bare stjerner. En perfekt postkortmorgen! På bussen inn til Oslo, greide jeg nesten ikke konsentrere meg om boken. Leangbukta og Hvalstrand lå som fastfrosset i tiden, med tjukk is og månen som lyste over fjorden og jeg er sikker på at jeg så snøkrystaller iblandet selv om det var litt mørkt. Ferden videre langs fjorden, Sandvika, Høvik, Lysaker, Bestumkilen, Frognerkilen, Oscarshall som lyste varmt på andre siden, Kon-Tiki Museet som sto der som en kirke.. jeg kjente at jeg ble glad av å se på alt dette, glad for å kunne sette pris på det, ikke minst!
En fantastisk start på uka, det må jeg bare si. I tillegg har jeg fått frokost og god kaffe, så jeg er godt rustet til livets realiteter og skal greie å holde blodsukkerfallene mine under kontroll uten å la meg provosere, erte eller irritere. At helgen var fylt av kjærlighet, kvalitetstid, god mat, vin, kafèbesøk, tur på biblioteket og gode naboer er heller ikke noe minus, jeg kjenner det langt ned i den største tåa mi. (Og de som fikk julekort fra oss i år, vet jo hvor stor DEN er.)
God mandag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s