Fru Gledespike

Jeg er egentlig en ganske snill frue. I dag for eksempel, var jeg hos bedriftslegen og der fikk jeg vite at jeg er frisk som en fisk, har lungekapasitet over gjennomsnittet for min alder og hører godt (Det var egentlig greit å få bekreftet fordi min kone mener jeg har dårlig hørsel. Jeg kaller det selvsagt selektiv hørsel.) Det eneste som var å sette fingeren på, er at jeg er litt tjukk, men snart er det vår og da er jeg kvitt det ”problemet”. Ett av mine livsmottoer er ”heller feit og fager enn teit og mager”, så man kan jo si at jeg practice what I preach, som man sier på godt norsk. MEN, det jeg skulle frem til, og nå skal jeg ikke skrive meg bort igjen, noe som jeg har en stygg tendens til å gjøre, var at jeg er ganske snill!

Da jeg dro fra legen, tok jeg t-banen fra Stortinget til Jernbanetorget (Jada jeg vet det er en ganske kort avstand, og satt i lys av at jeg nettopp har fått vite at jeg er tjukk, burde jeg gått, jeg vet det. Men det var kaldt.) I allefall, jeg kjøpte jo selvsagt billett til kr 24,- for den korte turen (jeg har angst for gestapobillettkontrollørene som aldri orker å høre på unnskyldningene man har for ikke å ha gyldig billett. Drittsekker.) og da jeg var på vei ut av stasjonsområdet, så jeg en dame (som selvsagt var over gjennomsnittet heldig med utseendet) som skulle til å kjøpe billett.

Og her kommer min overveldende, plutselige, spontane vennlighet til syne. ”Her, du kan arve min billett, jeg trenger den ikke mer!” sa jeg med et smil. (Antagelig var det et litt overrasket smil også, jeg ble litt tatt på senga av min egen spontanitet..) . Hun så lettere forvirret ut men greide, – heldigvis og flaks for henne, å si takk, ellers hadde jeg tatt den tilbake! Frekke folk er det verste jeg vet. Frekke PENE folk er enda verre. Og er de frekke, pene og rike i tillegg— jeg har ikke ord… Hun sa i allefall takk, med et lite halvsmil og jeg spankulerte fornøyd videre.

Jeg angret selvsagt litt på at jeg ikke hadde sett meg ut noen med litt mindre lommebok når jeg først skulle være så snill, men det var en impulsiv handling, og det hadde det jo ikke vært om jeg hadde tenkt meg om først.

Da får jeg heller ta med en bolle å gi til tiggeren jeg går forbi hver dag. Han har fått pizzarester og penger av meg tidligere, så jeg har ikke så dårlig samvittighet egentlig. Og jeg har jo laget et kulinarisk fuglemat-tre hjemme, og jeg kysser på kona mi hver dag og kjenner at jeg er heldig, jeg kaster ball med Pelle så lenge at jeg ikke vet at jeg gjør det engang, jeg deler ut smil til sure folk for å få dem til å smile og jeg sender gode tanker til de jeg vet ikke har det så kult.

Det kvalifiserer. Jeg er en faktisk en liten gledespike.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s