Fru Kiwi

Vi har en liten hund som heter Pelle, han er en Cavalier King Charles Spaniel på 2 år, og pga han må jeg skyndte meg hjem fra jobb hver dag, for stakkaren har jo vært alene siden klokka sju på morgenen. Og når jeg bruker en time hjem til landsbyen min, blir det lenge nok for ham. Ikke det at det er noe annet enn min samvittighet som sier at han har vært for lenge hjemme alene, for når jeg kommer inn døra og roper «Pelleeeeeeeeee», skjer det ikke en i n g e n t i n g.
En normal hund hadde a) sittet rett innenfor døra og ventet, b) kommet løpende og kasta seg over meg eller c) bæsja i gangen, tissa i skoa og tygd opp sofaen. Men Pelle er ikke som alle andre hunder.

Når jeg kommer hjem og roper på ham, er det absolutt helt stille. Så jeg tar av meg jakka og skoa og går inn i stua, og der ligger han som Kongen av Askelien og løfter så vidt det er på det ene øyet. (Nå skal det sies at han faktisk HAR bare ett øye, men det er en annen historie.) Når Hans Kogelige Høyhet «later» som han «tilfeldligvis» blir overrasket over at jeg «plutselig» er hjemme, strekker han seg, og så begynner halen å gå. Vift, vift, vift. Jeg setter meg vedsiden av ham i sofaen og DA reagerer han endelig! Da er det nuss, klem, biting, bumming, kvekking og KOS med stoooor K i ti minutter. Og jeg tenker atter en gang at jeg kunne tatt en shoppingrunde istedet for å skyndte meg hjem, her er det jo ingen krise akkurat..

Pga Pelle går jeg glipp av utrolig mye spontanshopping! Den eneste shoppingen jeg får gjort om dagen, er på Kiwi, og HVOR spennende er det? Ikke rart jeg bruker ansiktskremer fra Kiwi, shampo fra Kiwi, deo fra Kiwi, dopapir fra Kiwi…. mitt liv består av Kiwivarer.

Nå skal jeg jammen meg ta skjeen i en annen hånd! Fra nå av skal jeg legge inn spontanshoppingrunder MINST annen hver dag. Jeg skal komme hjem med poser fra den ene og den andre deilige butikken, og når jeg kommer hjem, skal jeg takke Pelle for at han er en så snill hund, og så skal vi gå tur og så er vi verdens beste venner fortsatt.

Men så er det det der at jeg synes jo faktisk det er ganske koselig å komme hjem, krype oppi sofan og få en skikkelig runde med hundekjærlighet. For ikke å snakke om alle pengene jeg sparer på å ha Pelle! Jeg burde egentlig takke ham. For at han gir meg dårlig samvitttighet og må skyndte meg hjem. I tillegg elsker min kjære meg litt ekstra mye pga det der, fordi jeg også lager middag til hun kommer hjem, det hadde aldri skjedd hvis vi ikke hadde hatt hund for å si det sånn…. Jeg er Fru Posesuppe. Fru Pølse med brød. Fru Spaghetti og Fru Fjordland ferdigmat. Takket være meg, går det rundt der borte på Kiwi.

Å kjøpe hund var en knallinvestering igrunn. Shoppe kan jeg jo gjøre i helgene!
Men da er det jo så deilig å sove lenge på lørdager….. og søndager er det jo stengt….
– på alle andre steder enn Kiwi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s